Dyrene mine

Hvil i fred, min kjære skatt...

Det har vært noen tøffe dager etter at jeg måtte avlive Maximus på mandag, men nå har jeg fått samlet meg nok til å skrive litt på bloggen igjen. Forrige helg oppdaget jeg at han hadde tisset på kjøkkenbenken og på gulvflisene, og jeg innså at det ikke nyttet lenger. Jeg var derfor nødt til å ta et ekstremt vanskelig valg, og selv om det var forferdelig mens det stod på, kjenner jeg nå at det var det riktige å gjøre.

Samvittigheten gnager og jeg klandrer meg selv for at det ble slik. Samtidig vet jeg at jeg gjorde absolutt alt jeg kunne for å få ham renslig, og han fikk utallige sjanser i løpet av de fem årene han levde. Det var ingenting mer jeg kunne ha gjort, og det ville vært uansvarlig av meg å la ham fortsette med å ødelegge leiligheten.

Jeg kan ikke huske sist jeg gråt så mye, og bare tanken på at min kjære skatt er borte for alltid, gir meg en klump i halsen. De siste dagene har jeg fylt med arbeid, også når jeg har vært hjemme, da de triste tankene presser seg på så fort jeg tar meg en liten pause. Det gjør vondt. Jeg elsket Maximus, tross urenslighet og sære uvaner. Han betydde ubeskrivelig mye for meg, og jeg kommer til å savne ham. Dagen blir ikke den samme uten...

Det tok bare noen sekunder fra han fikk sprøyten, til han var borte. Han sovnet stille inn, uten smerter, og jeg var med ham til siste slutt.

Hvil i fred, gutten min. <3 Jeg kommer aldri til å glemme deg!

Min ekstremt sære og urenslige katt...

Maximus har alltid vært en ekstremt vanskelig katt, som får for seg de merkeligste ting til tider. I det ene øyeblikket vil han kun drikke vann om skålen står på benken, i det neste skal han bare ha vann fra springen, og deretter vil han kun drikke fra skålen til Babe. Slike særheter kan være enormt slitsomme, men etter fem år har jeg blitt vant til det og klarer fint å leve med at katten min er ubeskrivelig bortskjemt og sta.

De siste dagene har han fått en ny uvane, nemlig at han kun vil spise av skålen sin om han er stengt inne på kontoret. Går han løs i leiligheten skal han nemlig spise direkte fra fôrbøtta, og om jeg ikke tar av lokket når han setter seg ved siden av den og mjauer, så løfter han det av selv. Så går han oppi med begge forbeina og storkoser seg med maten sin. Pussig skrue!

Noe som der imot ikke er like lett å leve med, er at han i perioder kan være fryktelig urenslig. Jeg stoler overhodet ikke på ham, for han kan finne på å tisse når som helst og hvor som helst. Det er forferdelig å innrømme det, men de siste par dagene har jeg faktisk vært inne på tanken om å avlive ham. Så er det denne ansvarsfølelsen min, da...

Når man tar på seg ansvaret for et dyr, mener jeg at man skal gjøre alt man kan for dette dyret. Man skal ikke kvitte seg med kjæledyret sitt bare fordi det blir tøft. Nå har det riktig nok vært tøft for meg i fem år, men jeg er fortsatt ikke overbevist om at problemet er uløselig. Derfor velger jeg å holde ut enda en stund, og gjøre alt jeg kan for å få bukt på denne forferdelige uvanen hans.

Foreløpig har jeg funnet ut at han...
... vil ha to dokasser, slik at han kan bytte på hvor han går på do.
... ikke liker å ha lokk på dokassen sin.
... er kresen på kattesanden.
... må ha ren dokasse til enhver tid.
... blir lett usikker ved flytting.
... misliker nye ting som kommer i hus.
... liker at gulvet er ryddig og fritt for tissbare gjenstander som klær etc.

Veien mot en renslig katt:
Det kan være mange grunner til at en katt tisser inne, og siden jeg ikke orker å gå altfor dypt i dette, konsentrere jeg meg om det som er aktuelt for min situasjon. Som dere ser ovenfor har Maximus en del særheter på dette området, og jeg er sikker på at hvis jeg kan klare å holde disse i sjakk, burde han bli helt renslig. Jeg har planer om å kjøpe inn to nye dokasser, prøve en ny type kattesand (igjen), fjerne ekskrementer et par-tre ganger daglig, og vaske dokassene og bytte sand en gang i uken. I tillegg må jeg få tømt de siste eskene mine og få disse bort fra gulvet, slik at han ikke ødelegger mer av tingene mine. Ellers må jeg jo sørge for at det alltid er ryddig på gulvet, så han ikke straffer meg for at jeg er en rotekopp.

Den største bekymringen er jo at han skal tisse i den nye sofaen min. Foreløpig har han godkjent den og bryr seg ikke stort, men frykten er jo at han markerer på den om jeg får noe nytt inn i leiligheten. Derfor skal jeg gå til innkjøp av Feliway-spray, slik at jeg kan spraye sofaen med denne. På kontoret har jeg allerede en diffuser som man putter i stikkontakten, men vurderer å kjøpe en til stuen også.

Om Feliway:
Feliway er et hjelpemiddel for å redusere kattens stressnivå og kan gi katten en følelse av sikkerhet i hjemlige og fremmede omgivelser. Produktet inneholder kattens egne duftstoffer, som virker beroligende. Ved å bruke Feliway vil man gjenskape kattens følelse av å være hjemme og dermed eliminere uønsket atferd.
(Kilde: Apotekhjem.no.)

Som dere sikkert forstår, er dette litt av et prosjekt å begi seg ut på. Mange ville nok tatt den enkle veien og reist til dyrlegen for avliving, men jeg klarer rett og slett ikke å gjennomføre noe slikt før jeg har gjort alt som står i min makt for å fikse problemet. Tålmodigheten settes på prøve gang på gang, men jeg gjør alt for min Maximus!

Jeg kan vel også opplyse om at man ikke skal bruke klor eller salmiakk når man vasker opp kattetiss, da dette inneholder de samme stoffene som urinen og bare vil føre til at katten tisser der igjen. Vask med vanlig, mild grønnsåpe, og jeg har hørt at eddik skal hjelpe mot lukten. Så det er bare et lite tips til andre som måtte ha det samme problemet som meg. :)

Ellers finnes det forskjellige produkter man kan bruke for å holde katten unna. Selv har jeg god erfaring med med Fy -spray, men da denne lukter sterkt myggspray anbefales det ikke å bruke det på sofa og andre stoffmøbler. Man kan også bruke produkter som katten liker, slik som Feliway og Catnip-Spielspray. Både Fy-spray og Catnip-Spielspray kan kjøpes på dyrebutikken, mens Feliway kan enten kjøpes på nettet, hos dyrlegen eller på apoteket (resepfritt).

OBS! OBS!
Noen vil sikkert reagere på at jeg ikke nevner sykdom som en mulig årsak. Det skal sies at jeg har hatt problemer med urinering utenfor kassen i alle hans fem leveår, og at jeg har sjekket ham for mulige sykdommer. Han er altså frisk som en fisk, så dette er ikke noe å tenke på.

Nå får jeg bare krysse fingrene for at jeg får tatt problemet ved roten, og at han slutter med dette tullet sitt. Hittil har han tisset utenfor kassen fem ganger de siste to ukene, så det kan ikke fortsette slik... Får håpe han gir seg når flyttingen er i boks og hverdagen blir litt roligere.

Ønsk meg lykke til! :)

Maximus på luftetur.

Siden jeg har flyttet hjem til mamma på Svea, er Maximus nødt til å være innekatt. Han har bodd her tidligere og er vant til området, men han er slem mot de andre kattene og det var derfor han var nødt til å flytte herfra i første omgang. Jeg har ikke hjerte til å stenge ham helt inne, så frem til jeg får bygget en luftegård til ham, går jeg turer med ham nesten hver dag.

Han er ikke spesielt begeistret for å gå i bånd, men begynner å bli vant til selen nå. Mammas katter er fryktelig nysgjerrig på ham, men det går rolig for seg og det har foreløpig ikke skjedd noe. De følger bare etter og holder øye med ham. Dette gjør ham selvfølgelig veldig usikker, men virker som om han synes det er helt greit så lenge han får være ute i frisk luft.









Jeg kjenner stoltheten svulme i brystet når jeg ser på disse bildene. Pusen min er så stor og flott. Verdens vakreste katt! <3 Er glad jeg bestemte meg for å ta ham med meg tilbake til Hadeland, for det ville vært helt forferdelig å måtte skilles fra ham. Han er dessuten veldig avhengig av meg, så det var uansett til det beste.

Hva synes dere om bildene og pusen min?

hits