Lille grønne

05. august 1988 ble ei lita jente født på Gjøvik sykehus. Hun fikk navnet Christine, og skulle vise seg å være en skikkelig solstråle. Jeg vokste opp midt i skogen på Svea i Lunner kommune, langt unna folk. Selv om det i perioder var stusselig uten noen jevnaldrende i nærheten, lærte mine to søstre og jeg å klare oss selv. I dag er vi tre selvstendige, unge voksne, som verken har problemer med å omgås folk eller å tilbringe stunder alene.

Opp gjennom skoleårene opplevde jeg mye vondt, og var ofte utsatt for mobbing. Jeg har alltid hatt bein i nesa og føler at jeg har taklet vanskelighetene på en grei måte. Jeg har heller ikke fått noen varige mén, annet enn å stille meg tvilende til folk rundt meg. Jeg lærte tidlig at man ikke kan stole blindt på alle, noe alle mennesker vil oppdage en gang i livet. Jeg har likevel noen få utvalgte som jeg kan stole 100% på, som jeg ikke kunne forestilt meg et liv uten.

"Det er like galt å stole på alle som ikke å stole på noen." Engelsk ordtak.

Jeg har alltid vært kunstnerisk anlagt. Jeg begynte tidlig med håndarbeid, og jeg var ikke gamle jenta da jeg startet å sy klær, brodere, tegne og male. Dette gjenspeiler seg i valgene jeg har tatt senere i livet.

Jeg gikk tre år tegning, form og farge på Hadeland vgs. avd. Gran, og drømmen var å bli billedkunstner. Jeg har alltid hatt en lidenskap for tegning og maling, og i følge lærerne mine hadde jeg en lovende karriere foran meg i kunstbransjen. Dessverre viste det seg fort at det aldri kom til å skje, da jeg fikk problemer med armer og rygg. Jeg var derfor nødt til å finne meg en annen drøm, noe som overhodet ikke var vanskelig - jeg ville bli forfatter!

Jeg har arbeidet som ungdomsserieforfatter siden sommeren 2009, og er Norges yngste serieforfatter gjennom tidene. Min første serie fikk navnet Hest og hemmeligheter, og ble på fjorten bøker. Jeg har mange ideer til flere serier, men etter en tøff periode i livet har jeg bestemt meg for å legge skrivingen på hyllen en liten stund. Imens jobber jeg som kjøkkenhjelp og servitør for cateringfirmaet Hadelandsmat, noe jeg stortrives med. Når jeg har fått orden på livet skal jeg nok en gang ta fatt på skrivingen, og jeg håper å kunne leve av forfatteryrket en gang i fremtiden, da dette er noe jeg virkelig brenner for. Dere kan lese mer om bøkene på hjemmesiden min.

Etter å ha bodd to år på Skogn i Levanger kommune, har jeg nå flyttet tilbake til Svea. Der bor jeg i en nydelig leilighet i mammas underetasje, sammen med kjæresten min, Tony, og hunden vår, Babe. Fritiden min brukes på oppussing av møbler og dekorering av leiligheten, diverse hobbyer, gode venner, familie, skogsturer med Babe, og sene kvelder med min herlige samboer. <3

"Når man ser personlig stil, blir man både forundret og glad. Man ventet å møte en forfatter, og så finner man et menneske." Blaise Pascal.

Fotograf bilde 1: Nedlagt fotostudio på Harestua.
Fotograf bilde 2: Iselin Mysen.